Min lidenskap siden 1980-årene.
En Tvedestrandsgutt, Carsten Bjartheim, Rughaven, viste allerede på middelskolen utmerkede anlegg for tegning. Han har nu tatt A.B.C. - skolen i den berømte franske tegneskole, hvor de beste elever får diplom. Bjartheim har nå fått meddelelse om at han har fått 2.premie i en konkurranse som avholdes hvert tredje år. Det er i alt 7 konkurranser og der deltok i år 400 i tegning. Det var i avdelingen skissetegning Bjartheim fikk 2. premie. En russer fikk første.
Videre opplyser Bjartheim at det var to nordmenn som fikk 1. og 2. premie i reklametegning, ellers så var det ingen norske som rakk opp til premie. Det mest eiendommelige ved konkurransen forteller Bjartheim, var at samtlige premier i karikaturtegning tilfalt rumenere. Det var 5 premier i hver klasse.
Tvedestrand & Omegn Avis 13/9-1938.
Det later til at "Omegna" underholder sine lesere med å sette andre folk i gapestokken. Jeg refererer til en artikkel i tirsdagsutgaven hvori der meddeles at jeg skulle ha erholdt diplom og 2.den premie i en internasjonal verdenskonkurranse for tegning. Den er kolossal.
Tenk at en ung gutt fra Tvedestrand med et korrespondanskurs i tegning skulle være den nest beste i en internasjonal verdenskonkurranse. Bare tanken er så vanvittig at jeg var til å begynne med stemt for å la det seile uten å bry meg om å sette fingeren på det; jeg mente nemlig at ikke noe normalt tenkende menneske kunne ta dette alvorlig, men så fikk jeg gratulasjoner fra folk som ellers går for å være ganske klare i toppen; da innså jeg at sel om det morer "Omegna", så kan historien bli alvorlig for meg.
Begynnelsen til kolossen er følgende: På vei hjem fra kino søndag aften stakk jeg innom Rådhuset. Her traff jeg politi Walle; han spurte meg pent og sympatisk om det hadde lykkes meg å få noe arbeide. Samtalen dreide så inn på tegning, jeg fortalte litt om tegneskolen og tegnekonkurransen som jeg hadde lest om. Jeg sa at jeg ikke selv hadde deltatt i noen verdenskonkurranse, men hadde jeg vært oppmerksom på at det var "Omegnas" referent jeg talte med, så kunne det nok vært grunn til å mistenke meg for at jeg hadde smørt på litt.
Ærbødigst
Carsten Bjartheim
I anledning Bjartheims furore i internasjonal tegnekonkurranse - og " premie-vinnerens" dementi overfor flere av byens borgere, skal jeg som den der har fått meddelelsen fra hr. Bjartheims egen munn og som får æren av å ha "produsert" nyheten - få lov til å komme med noen bemerkninger.
Her foreligger absolutt ingen misforståelser! Helt uten noen som helst foranledning, og ikke bare en, men flere ganger, gjorde hr. Bjartheim under en samtale søndag aften oppmerksom på At han hadde fått 2. premie i en tegnekonkurranse arrangert av tegneskolen "ABC". -
Jeg skal for øvrig ta med en del av de detaljer som kom frem under samtalen - og som altså nå delvis viser seg å være tøv.
- Joda, fortalte tegneren - selve konkurransen ble avsluttet i vår, det var 8 avdelinger med 5 premier i hver avdeling. Jeg deltok bare i skissetegning. En russer fikk førstepremie, men jeg fikk annen, så det var ikke så verst likevel. ( Nei, det er sikkert). Alle premier i karikaturtegning gikk til romenere, men reklametegning ble vunnet av to nordmenn, forøvrig de eneste premierte nordmenn foruten meg i skissetegning. På forespørsel om hvor mange deltagere konkurransen hadde, var svaret: 400, men i den klassen jeg fikk premie var det "bare" 50.
- På videre spørsmål om hva premien bestod i, ble det svar at "vi fikk ingen gjenstand, men det er jo æren-!
Men hvorfra var motivet til hans premierte tegning hentet? Jo (svaret kom prompte) - Fra Østerå og ut fjorden, men noen av heiene ble sløyfet, for å gi bildet mere originalitet - .Nåja, noen verdessensasjon var det forøvrig ikke om en tvedestrander rakk opp til plassering innen en ABC-konkurranse, men ganske morsomt var det allikevel å høre det, og selvfølgelig trodde ikke undertegnede det var noen grunn til å tvile på Bjartheims egen beretning. Og det gjorde heller ikke redaktøren av Omegnas avis, da jeg mandag aften i en tilfeldig samtale, kom til å nevne Bjartheims ord til meg.
Men så kommer det pussigste av alt. Umiddelbart før trykkingen av "nyheten" ringte redaktør Tellefsen opp Carsten Bjartheim personlig for å få rede på tegneskolens navn, som han hadde glemt. Under samtalen spør redaktøren direkte: Det er jo så at du har fått 2. premie i skolens tegnekonkurranse? Ja, svarer premievinneren.
Etterpå hevder hr. Bjartheim at først må jeg ha misforstått ham og senere har han misforstått redaktør Tellefsen i telefonen. Det skal forøvrig også hete at ordet skissetegning overhodet ikke ble nevnt.
Eller kanskje det at Carsten Bjartheim har fått 2. premie i en tegnekonkurranse skal være diktet opp - uten noen som helst foranledning?!
Kommentarer er selvsagt overflødige. Men når man først etterpå merker følgene av å "skøye", og så vil forsøke å få det hele over på andre i form av misforståelser, da går frekkheten en smule for langt - selv for en 18-års gutt.
Konklusjonen av det hele, hr. redaktør, må bli: Sensasjonen om at Tvedestrand har fått en tegner av internasjonal klasse, renner bort i petitstoff, som utmerket godt kan bære tittelen: Man skal ikke tro alt man hører.
Olaf R. Walle.
Tvedestrandsposten 15/9-1938.Herr redaktør.
Kjernen i diskusjonen mellom Walle og meg er: Har jeg sagt til Walle at jeg har fått 2. premie i en verdenskonkurranse for tegning eller har Walle begått en tabbe som han vil dekke over ved å stille meg i gapestokken.
Jeg skal hermed forsøke å gjøre saken så klar og grei som mulig og så lar vi kjensgjerningene tale. Først skal jeg få lov til å plukke i stykker noen av Walle's påstander.
I sin artikkel i Tvedestrandsposten 15/9 sier Walle: Umiddelbart før "Omegna" gikk i trykken skulle redaktøren ha ringt meg opp og spurt om jeg hadde fått 2.premie. Herpå skulle jeg ha svart bekreftende. Men tør jeg så spørre hvorfor jeg ble møtt med en flom av beklagelser over den skjedde misforståelse da jeg samme dags ettermiddag oppsøkte redaktøren? Vi skiltes som venner, og jeg hadde da det bestemte inntrykk at Redaktøren ville rette på tabben ved en senere artikkel i avisen. Jeg gikk derpå for å oppsøke Walle og traff ham på gaten, men han satte seg straks på sin høye hest og erklærte at en misforståelse var absolutt utelukket, og det var ikke annet å gjøre enn å la saken bero som den var. Senere da herrene fikk vite at jeg hadde fått inn en redegjørelse i Tvedestrandsposten, fikk jeg en serie av telefonoppringninger. De ville vite hvorfor jeg ikke kom til "Omegna" med min redegjørelse. Jeg hadde jo vært der. Det ble atter stillet meg et forslag om å la saken bero som den var.
Er Walle virkelig så naiv at han tror han kan stille meg i gapestokken og så la saken bero med det?
Under samtalen på Rådhuset fortalte jeg Walle om en akvarell med motiv fra Østerå som jeg hadde fått meget ros for av min tegnelærer. Dette har nok gått omsoms for Walle; han gjør et stort nummer av dette, men jeg skal med fornøyelse fremvise bildet til hvemsomhelst som har interesse av å se det; likeså skolens kritikk på fransk og i norsk oversettelse.
Jeg mener at hermed har jeg imøtegått Walles artikkel som er av betydning for sakens oppklaring. Resten av artikkelen er hans egne forsikringer og talemåte.
Jeg skal få lov å komme tilbake til Walles store ord: Her foreligger absolutt ingen misforståelser. Jeg spør, kan da ikke journalister gjøre tabber? Jo og atter absolutt. Det er ikke lang tid siden jeg leste i " Omegna " at et herredsstyremøte i en av nabokommunene var feil sitert. Dette er ikke hipp til noen, jeg vil kun fastslå at avisfolk også gjør tabber. Walle er ikke noe overmenneske derfor gjør også han tabber.
Jeg går nå tilbake til samtalen på Rådhuset og ser litt nærmere på den. Vi kan holde oss til Walles forklaring av saken så har han ikke noe å beklage seg over.Walle gjorde tjeneste som ordensvokter på festen søndag aften. En skulle tro at innehaveren av et sådant verv vil uvilkårlig konsentrere sine tanker og oppmerk-somhet på sitt gjøremål, og han vil være mer eller mindre distrahert for ting som ikke angår hans gjøremål. Nåvel, ifølge hans egen artikkelvar vår samtale helt interessant-løs for ham, den artet seg som en pådyttet passiar fra min side. Så går der et helt døgn med alskens gjøremål og litt søvn. Mandag aften har han en tilfeldig samtale med " Omegna's " redaktør, hadde ikke denne tilfeldige samtale funnet sted hadde "Omegna" utvilsomt gått glipp av "godbiten". Under denne tilfeldige samtale forteller Walle om min passiar på Rådhuset søndag aften.
Jeg spør nå: Er der noen sannsynlighet tilstede for at Walle har kunnet begå en tabbe? En skulle tro at sannsynligheten var større for enn imot, og allikevel sier denne mannen: Her foreligger absolutt ingen misforståelser.
En person som kan komme med slike påstander må være tåpelig. Jeg bemerker at Walles artikkel er smykket med blomster til meg og jeg returnerer komplimenten ved å sende et godt råd fra en frekk 18 års gutt:
Heng blokken og blyanten i en snor om halsen når du går ut.
Hermed har jeg sagt det som er å si om saken, og lar leserne selv trekke sine slutninger.
Ærbødigst
Carsten Bjartheim
Tvedestrandsposten 17/9-1938.
Problemet Carsten Bjartheim for siste gang.
Man tør vel gå ut fra at avispolemikken omkring Carsten Bjartheim's "premiering" i ABC's tegnekonkurranse, forlengst er nådd klimaks - til og med for " Tvedestrands-posten's" lesere.
Til "tegnerens" dementi nr.2, med de stadige nye påfunn, skal jeg bare få lov til å bemerke:
Er det meningen å påstå at den omtalte notis i Omegns Avis skyldes løgn fra min side? Er nye tilsvar allerede under utruging, tør jeg be om et svar på dette spørsmål. Uten "omsoms" eller "tabbe", la det bli ja eller nei.
Hermed er jeg for alltid ferdig med Bjartheim - komedien - i alle fall!
Olaf R. Walle.
Tvedestrandsposten 20/9-1938.
Herr Redaktør!
Tør jeg be om plass i Deres avis for nedenstående.
Herr Redaktør Tellefsen. I anledning av Deres smudsartikkel i "Omegna" 16. september tillater jeg meg å stille Dem noen spørsmål.
Når redaktøren mottar en meddelelse som angår en person, er det da alminnelig å sette seg i forbindelse med angjeldende person , å få en bekreftelse? og pleier det da å være lyttere tilstede hvis det er en telefonsamtale? hvis ikke, hvorfor skulle De da ha en bekreftelse av meg? og hvorfor var der lyttere tilstede?
Både De og Deres meddeler gjør Dem synlige anstrengelser for å fremheve at De ikke hadde noen grunn til å tvile på min berettning.
Er Deres klippefaste tro på meddelerens åndsevner svekket? Meddelelsen om at der var lyttere har jeg fra en av "Omegna's" medarbeidere som erklærte å være vidne til riktigheten av min bekreftelse avgitt i telefonen.
Hvorfor ville De absolutt ha min bekreftelse herr Redaktør? når det allerede var for sent å ta notisen ut av avisen. De mente vel ikke at den kunne være god å ha i tilfelle av senere ubehagligheter?
Hvis De vil ha bekreftelse på riktigheten av Deres notis, innser vel De at De må ta sjansen på at den ikke er riktig, og hvorfor ringte De meg ikke opp tidligere så at notisen kunne bli fjernet i tilfelle av protest?
Hadde denne godbiten hypnotisert Dem i den grad at De måtte ha den? De og Deres meddeler har nu trommet så lenge på påstanden om at De har min bekreftelse at det i høy grad tjener til å mistenkeliggjøre Deres øvrige påstander.
Jeg ble ikke forbauset over glansnummeret Deres, jeg visste jo om at det kom for De hadde jo truet min mor med at jeg skulle figurere i avisen hvis jeg ikke lot saken falle.
- Smakfullt.
Den første passus i nummeret er fin, hadde De bare istedet for å sette Dem baklengs på meddelerens høye hest, rykket denne passus inn i avisen og ombyttet de tre sluttningsord med: " En misforståelse". Ja så lite skulle der til herr Redaktør for å bøte på tabben, men De var for oppblåst til å gjøre det.
De sier samme sted: Det viser seg forøvrig nu at også andre har hørt denne samtale.
Herr Tellefsen, hvis ikke De straks fremstiller Deres bebudede vidner eller oppgir Deres kilde, hvor vil De da befinne Dem? Skulle ikke gapestokken være en passelig benevnelse.
Carsten Bjartheim.
Tvedestrandsposten 20/9-1938.
Svar til Olaf Walle.
Les mine avisartikler omigjen og gå hjem og vogg.
Carsten Bjartheim.
Tvedestrandsposten 22/9-1938.
So ro lille dutt, søte bassenusken
nå må Carsten sove litt
takkars han har fått det stridt
med byant og med husken.
Pappas lille øiegull, ( det er'ke no' å lea' )
Blunn nå litt min lille venn
kanskje kan du drømme igjen
om egg i ABC'a.
So ro stompen min, dyrk du bare konsten
Russer'n skal vi sikkert slå
med akvarell fra havets blå
han taper nok på donsten
Soro sukkerklump, du tørker snart i bleia
sov nå søtt - godnatt da du!
Varsko når du må opp og snu----
Diddeli, duddeli, deia ----
Smeden
Omegn's Avis 23/9-1938
Herr Redaktør.
Den plutselige navneforandringen i det gamle firma i kjelleren, tar jeg for en falitterklæring og formoder da at det nye firma Smeden, Spectatator & Co. ikke hefter for forpliktelser der påhviler det eldre selskap.
Jeg kan derfor ikke regne med å få svar på mine spørsmål.
Ærbødigst Carsten Bjartheim
Tvedestrandsposten 27/9-1938.
Jeg er Bajasso byens muntrerer Nedi smauet sitter'n Olaf i kjelleren Chorus: Jeg vi'ke gå fra'n Olaf i kjelleren Jeg bemerker når jeg skyter fram magen Jeg hadde noe utur her om dagen Nemesis Tvedestrandsposten 27/9-1938.
Jeg er en vellykket imitasjon av en mann
Jeg er hallomann her på dette stedet
han er også nyttig til sitt
men han kan nok ikke lignes med meg da
for han ha'ke noe av det som heter "it".
for han trenger meg så inderlig sårt
Jeg vi'ke gå fra'n Olaf i kjelleren
til skade for samarbeidet vårt.
en mengde beundrende blikk
og når jeg samtidig setter ut bagen
er det mitt allersiste kunstneriske "trick".
med en gategutt, en enfoldig "blei"
han bor forresten borti Ruhagen
han diska både 'n Olaf og meg.
Jeg prøver etter beste evne å dokumentere min slektsforskning. Men feil forekommer og noen steder mangler jeg kilder. Finner du feil eller har du noe du vil tilføye, setter jeg pris på en tilbakemelding.
