Min lidenskap siden 1980-årene.
Treff 3,951 til 4,000 av 4,115
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3951 | mottok fra januar 1901 kr 4,- pr uke i stønad fra fattigvesenet. | Haraldsdatter, Aaste (I3598)
|
| 3952 | Nedre Trontveit Nissedal | Larsen, Thorbjørn (I28325)
|
| 3953 | New York Birth Index states that Arthur E Edegaard was born on 14 Aug 1925 in Brooklyn, Kings, New York. US, Evangelical Lutheran Church in America Church Records states that Arthur Erling Odgaard was born on 14 Aug 1925 and baptized on 6 Sep 1925 in Our Saviour's Lutheran Church in Brooklyn, Kings, New York and his parents were Arthur Erling Odgaard Sr. and Nellie A Olsen. Obituary ODEGAARD RITES Teaneck Boy Coasting Victim Will Be Buried Friday Afternoon Arthur Odegaard Jr., 8, son of Mr. and Mrs. A. Odegaard of 659 Chestnut Avenue, Teaneck, who was killed in a coasting accident Monday afternoon, will be buried Friday afternoon In Hackensack Cemetery. Funeral services will be held at the home of his parents tomorrow night at 8 o'clock. The family moved to Teaneck from Brooklyn, where Arthur was born six years ago. He was in the third grade at Emerson School, Teaneck. Besides his parents he is survived by a sister, Helen, 6. The boy was coasting with Rich and DeMott, 8. and William Huber on DeMott Avenue hill, Teaneck, when the sled collided with an auto driven by Miss Eleanor Schneider of 250 Broad Avenue, Leonia. Huber slid off the sled but DeMott and Odegaard were injured. Odegaard succumbing three hours later. The Record Hackensack, New Jersey 14 Mar 1934, Wed • Page 2 | Ødegaard, Arthur Erling Jr. (I38097)
|
| 3954 | Nils Berg Professor Nils Berg døde 70 år gammel på Diakonhjemmet Sykehus den 16. oktober Sykeleiet ble kort: bare fire måneder tidligere arrangerte og ledet han et hovedfagsseminar i Rosendal for studenter fra Oslo og Bergen. Vi var mange som møtte Nils for første gang på midten av nittitallet, da studenttallet i klassiske fag fikk et oppsving. Og Nils skal ha æren for at mange av oss fortsatte ved instituttet med hovedoppgaver og doktoravhandlinger. Nesten uansett hvilket aspekt ved antikken man interesserte seg for, kunne man kyndig hjelp og veiledning av Nils. I sin undervisning var han klassisk filolog hele antikken som virkefelt. Han foreleste like gjerne om Plautus som i gresk lyrikk, Tacitus, romersk elegi eller Homer - og forelesningene var alltid preget av hans enorme kunnskap og iver. Han var glad i undervise og hadde akkurat fått dispensasjon til å fortsette i stillingen etter fylte sytti år da diagnosen stilt. Som forsker var det allikevel først og fremst Homer han var opptatt av de siste tyve årene av sitt liv. Og for oss som valgte Homer filologien som emne for hovedoppgaver og avhandlinger var han en spesielt inspirerende veileder. Han kombinerte sin omfattende lærdom med entusiasme og glede over den gode diskusjon. Nettopp den faglige samtalen ga han oss del i sine selvstendige teorier omkring språk og versemål. særlig hos Homer, men også på andre områder. I disse sarntalene behandlet han oss som likemenn og lyttet til våre slag selv om de kom fra studenter som manglet hans overblikk og erfaring. Våre felles interesser og stadige diskusjoner la grunnlaget for et tett faglig samarbeid som var utbytterikt oss alle. I dette miljøet var det rom for å prøve ut ideer og tenke dem ferdig sammen. Formelt møttes vi en gang i uken til seminar men diskusjonene forregikk daglig og like gjerne på kontorer, i kantinen eller på spaserturer i Norge eller i Hellas. Med utgangspunkt i de faglige samtalene oppsto et godt vennskap der vi lærte Nils å kjenne som menneske. Han hadde en bred interesse for kultur, også utenfor den gresk-romerske antikken. Han var opptatt av både litteratur og musikk. særlig fra det tyskspråklige området, og diskuterte villig over en napoleonskake i universitetskantinen. I slike samtaler kom også hans sterke bekymring over materialisme og byråkratisering til uttrykk. Han var svært opptatt av arbeidsvilkårene ved universitetet, og han understreket gjerne at god forskning krever tid til å angripe et problem fra forskjellige. vinkler. For Nils var utviklingen ved universitetet et barometer på lignende tendenser i samfunnet forøvrig. Han så med stor skepsis på den bedriftsøkonomiske tankegangens inntog i akademia. Vi vil minnes Nils Berg som en åpen og interessert veileder. en inspirerende og engasjert foreleser. men ikke minst som en nær og fortrolig venn. Vår medfølelse går til Mette. DAG HAUG EIRIK WELO | Berg, Nils (I26465)
|
| 3955 | Nils bygslet Lisjebøen i Dalsfjord av P. C. Hartmann i 1845 etter fullmakt fra madam Frimand, med kår til Anders og kona. Gårdsnavnet forteller at gården opprinnelig må ha vært en del av Dale-gården i Dalsfjorden. Dalslisjebøen grenser i vest og nord mot ytre Dale, i sør mot Brunene, Hjellane og Rangsæteren. Gården ligger 150m til 200 m over havet. Gårdene ligger på rekke og sett nordfra er det Myra, Larsgarden, Abelgarden, Øvstegarden, Vonheim og Nybø. Gården Lisjebøen er nevnt første gang i en strid i 1566. Da reiste Anders i Dimmasund sak på vegne av Gudrid i Dale. Gudrid og ektemannen Amund hadde latt Svein Olsen bruke denne gården av Indre Dale. De mente Svein hadde tatt seg til rette i området. Til slutt havnet saken for retten på Bergenshus 14. august 1566. Svein ble dømt til å forlate Lisjebøen, men han fikk erstattning for det arbeide han hadde nedlagt på gården. Dermed ble Anders og Svein brukere på Lisjebøen på 1600-tallet. I 1670 var det tre brukere på gården, og fra ca 1760 fire brukere. Etter 1860 har det variert mellom 4 og 5 brukere. Lillebø er et vanlig navn her og bruka her er opprinnelig utgått fra gården Dale. Navnet betyr "den vesle bøen", eller "den vesle buplassen". Øvstegarden gnr. 123 bnr. 2 Skatteskyld 1667: 2 pund 8 1/4 mark (26% av hele gården). Revidert 1838, løpenr 248: 1 daler 4 Ort 22 Skilling (26% av hele gården). Revidert 1886, bnr. 2: 1 mark 29 øre (13 % av hele garden - etter delingen av gården i 1877). Øvstegarden er av de gamle hovedbruka på gården. Gården har vært selveid siden brukeren Anders Nilsson fikk skjøte av Georg Meldal i 1872. Øvstegarden ble i 1877 delt i to like store bruk, men de ble sammenslått i 1888. I 1867 var Øvstegarden regnet til 10 mål åker og dyrka eng, 77 mål natureng og 19 mål markslætte i bakker og elvegjel. De hadde sæter på Lillebøheia. Avlinga var 24 tønner havre, 12 tønner poteter og 42 skippund (1 skippund = ca 160 kg) høy. Husdyrholdet var 1 hest, 10 kyr og 22 sauer. Driften i 1839: 71,5 mål jordbruksareal, (4 mål korn, 1mål potet, 66 mål eng til slått, 20 mål lauvskog, 6 melkekyr, 2 kalver, 24 sauer, 1 hest og 13 høner). Når kom vår slekt til Øvstegarden? Nikolais bestefar - Anders Rasmusson (1778-1855) er den første som ble født på Øvstegarden. Begge hans foreldre ble inngiftet på gården. Oline Marte Abelsdatter (1824-1910) kom fra nabogården - Abelgarden. Hennes far ble født der, og hennes besteforeldre ble inngiftet på Abelgården. Så røft regna kom våre slektninger til Lisjebøen (Lillebø) på tampen av 1700-tallet. Ved folketellingen i 1865 bode hele familien på 11 personer på bruket i Dalsfjorden. Nils arbeidet som gårdbruker og leilending og drev litt fiske. Nils hadde 1 hest, 10 kyr, 11 sauer, 6 geiter og 1 gris. Han dyrket 7 tønner havre og 1 tønne poteter. Etter at Nils omkom under fiske i 1873, ble det eldste sønn - Anders - som overtok Øvstegarden. Eiendommen er fremdeles i slektens eie og drives i dag av Gunnar Lillebø som er min firmenning. | Lillebø, Nils Andersen (I27398)
|
| 3956 | Nils druknet da han var på torskefiske sammen med sin svoger Lars Abelsen og 4 andre sambygdinger. Nils, Lars og en til ble funnert samme dag, de andre ble ikke funnet. | Lillebø, Nils Andersen (I27398)
|
| 3957 | Noralf og kameratene gjorde som veldig mange andre unge gutter - de begynte å leke med fotball på idrettsbanen. Det ble ofte spilt kamper mot "Hauane" og andre "nedi Gari". Dette skapte en alvorlig interesse for fotball. Like etter Noralfs konfirmasjon ble han på grunn av sykdom tatt ut til A-laget i Volda. Trenerene fikk øynene opp for den yngste spilleren. Denne kampen ble starten på karrieren innen fotball. Jeg leste i jubileumsskriftet til Volda Turn og idrettsforening at klubbkameratene kalte ham for Nolken. Han var medlem av Volda fotballag så lenge han bodde i Volda. Da han var ferdig med handelsskolen flyttet han etter foreldrene til Strømmen. Like etter brøt krigen ut og det var liten aktivitet på fotballbanen. Rett etter krigen meldte han seg inn i Strømmen fotballklubb og allerede høsten 1945 ble han kretsmester med Strømmens A-lag. I åra etter krigen spilte Strømmen i hovedserien i norsk fotball (nåværende eliteserie). Det ble mye reising på Noralf. Til fotballkamper og treningsleire i både Danmark og Finland. Noralf spilte fast på Strømmens A-lag fra 1947 til 1952. Klubben nådde aldri toppen av tabellen, det var Fredrikstad som regjerte på den tiden. Det bør nevnes at Strømmen spilte sine kamper på "Fedrelandet" ved Fetsund. Kampene startet rett etter kirketid på søndagene. Presten var også en ivrig fotballspiller. Han hadde fotballklær på seg under prestekjolen slik at det bare var hive seg på sykkelen for å komme fortest mulig til fotballarenaen. Ryktene vil ha det til at det hoppet over enkelte vers i salmene for å rekke kampene. Noralf var en god fotballspiller, han hadde fine passninger og finter og han hadde framfor alt respekt for både med- og motspillere. Han var veldig godt likt i fotballaget og nøt selv stor respekt. Etter som tiden gikk tok det daglige arbeid mer av hans tid og han la opp som fotballspiller etter en strålende innsats på fotballbanen. Så tok han fatt på trenergjernin for bl.a et lag fra Sørumsand. Han trode ikke dette skulle være så anstrengende men han sluttet som trener etter to-tre år. Men han klarte å sette sine fotavtrykk på området også. Noralf var aktiv innen friidrett også. Han hadde kretsrekord både i kule og spyd, rekorder som stod i mange år. Og om vinteren var det ski som gjaldt. Jeg kom over en berettning hvor han skildrer et hopprenn i Røysbakken i 1936. En fornøyelig historie som du finner et annet sted i boka. | Lillebø, Noralf (I26653)
|
| 3958 | Nottov var matros på reise til London. | Familie: Haraldsen, Nottov / Hansdatter, Hanna Elisabeth (F5970)
|
| 3959 | Obituary - Virginia Gustavsen-Keen Gustavsen-Keen, Virginia Beverley passed away at Markham Stouffville Hospital after a courageous battle with cancer on Tuesday, July 14th, 2009 in her 64th year. Dearly loved wife of David Keen and the late Per-Kristian Gustavsen. Much loved mother of Jan-Eric Gustavsen and his wife Yumi and Kari-Anne Bell and her husband Michael. Fondly remembered by Jeannette Saunders and her husband Grant and Jacqueline Rover and her husband Alan. Loved Grandma of Ryan-Kristian and Jessica. Resting at Memorial Chapel Funeral Home, 5295 Thickson Rd. N., Whitby (905-655-3662) from 10 a.m. Monday (July 20th) until time of funeral service in the chapel at 12 noon. Cremation will follow. In lieu of flowers, memorial donations to the Canadian Cancer Society would be appreciated by the family. | Thompson, Virginia Beverly (I13795)
|
| 3960 | og 1900 levde av sine midler. Han bodde på samme sted (gnr. 63 - bnr. 1) i 1910 og var da føderådsmann | Torstensen, Tønnes (I28445)
|
| 3961 | og arbeidet som kontorist hos underfogden. | Andersen, Hilda Marie (I38088)
|
| 3962 | og arbeidet som tømmermann. | Torstensen, Tønnes (I28445)
|
| 3963 | og arbeidet som vaskekone. | Pedersen, Karen (I26421)
|
| 3964 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gustavsen, Lars Tommy (I24881)
|
| 3965 | og bodde der til sin død. | Hernes, Synneve (I26708)
|
| 3966 | og bosatte seg der. | Engeseth, Johanne Martha (I37140)
|
| 3967 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hjelle, Paal Johan (I32971)
|
| 3968 | og bygde hus i Storgata 24, Volda. | Vasbotn, Atle Brekke (I27626)
|
| 3969 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sætre, Kjell Arve (I32819)
|
| 3970 | og da var han ungkar. | Hauger, August (I26472)
|
| 3971 | og fikk karakteren meget godt. | Hernes, Oline (I26710)
|
| 3972 | og fikk samtidig plasseddel av Rasmus Aarflot. | Martinusdatter, Anne Marte (I36831)
|
| 3973 | og gravlagt på Nordstrand kirkegård. | Lillebø, Aud Jorunn (I30755)
|
| 3974 | og han arbeidet som snekker. | Torstensen, Olaf (I28024)
|
| 3975 | og han fikk karakteren godt. | Eidseth, Olav (I28298)
|
| 3976 | og han fikk karakteren meget godt i kristendomkunnskap og oppførsel. | Hauger, Jostein (I26470)
|
| 3977 | og han fikk karakteren meget godt. | Rotevatn, Knut R. (I27249)
|
| 3978 | og han fikk karakteren meget godt. | Rotevatn, Gudmund (I31074)
|
| 3979 | og han fikk karakteren nesten godt. | Driveklepp, Ole Martinus (I26908)
|
| 3980 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strand Lillebøe, Sebastian (I26600)
|
| 3981 | og han var pleiesønn hos familien Juliane Sofie og Olaf Hansen Ødeby. | Ødeby, Ottar (I42902)
|
| 3982 | og han var sjømann | Eriksen, Martin (I29750)
|
| 3983 | og han var strandsitter uten jord | Andersen, Ellef (I26534)
|
| 3984 | og hun fikk karakteren godt. | Lillebø, Ragnhild Amanda (I26630)
|
| 3985 | og hun fikk karakteren godt. | Bueide, Martha Elisabeth (I28411)
|
| 3986 | og hun fikk karakteren godt. | Rotevatn, Målfrid (I27173)
|
| 3987 | og hun fikk karakteren goft. | Korsen, Gunvor (I36801)
|
| 3988 | og hun fikk karakteren meget godt. | Solheim, Hansine Rasmusdatter (I27533)
|
| 3989 | og hun fikk karakteren temmelig godt, | Halvorsen, Augusta Pauline (I44039)
|
| 3990 | og hun jobbet som tjenestejente.. | Heltne, Karen Marta (I33360)
|
| 3991 | og hun stelte for brorenAndreas. | Hoggen, Oline Susanne (I34497)
|
| 3992 | og hun var ugift | Kristensdatter, Gunhild (I30200)
|
| 3993 | og hun var ugift. | Martinusdatter, Anna Elisabeth (I36929)
|
| 3994 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lillebøe, Jan Rikart (I26591)
|
| 3995 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bakkelid, Margunn Synnøve (I34326)
|
| 3996 | og overtok huset etter foreldrene. | Wetterhus, Inger (I27549)
|
| 3997 | og virket som prest | Knudsen, Olav (I44774)
|
| 3998 | Ola overok farsgarden og kjøpte den av regjeringen i 1836. | Olsson, Ole Martinus (I27712)
|
| 3999 | Ole Johannes var gift. | Olsdatter, Johanne Oluffa (I31809)
|
| 4000 | Ole kjøpte huset i 1893 etter å ha vært en tur i Amerika med sin familie. Dette huset gikk under navnet Folkestadhuse | Familie: Folkestad, Ole Kornelius Olsen / Nilsdatter, Marte (F6241)
|
Jeg prøver etter beste evne å dokumentere min slektsforskning. Men feil forekommer og noen steder mangler jeg kilder. Finner du feil eller har du noe du vil tilføye, setter jeg pris på en tilbakemelding.
